tirsdag 31. desember 2013

Et nytt år et gammelt budskap, 1.nyttårsdag 2014 i Hol kirke.





 


1.nyttårsdag 2014, Hol kirke.



Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kap. (v.21)



Første nyttårsdag er en rar dag. Jula er over, snart skal julepynt og rester av julemat pakkes bort. Det vi for en uke siden var så opptatt av er over. Og bladene i kalenderen forteller om mange dager som ligger der og venter.

Det er mange ting som kunne sies på en nyttårsdag. Statsministeren vår sier noe i dag, kongen sa noe i går kveld, noen av oss la kanskje noen planer for det nye året. Avisene kommer til å være fulle av oppsummeringer over året som er gått, og prognoser over det som skal komme i 2014.



Nyttårsdag er en dag som hjelper oss å ordne tiden, og slik sett viktig, men egentlig begynner det jo et nytt år hver eneste dag vi får leve: " Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet, hver dag er på ny en nåde som stiger fra himmelen ned".

Hvis en ser historien under ett, mange tusen år tilbake i tiden, så er det en rekke av dager og tider som møter oss. Tusenvis av nyttårsdager. Nyttårsdagen og markeringen av den setter oss inn i en sammenheng av dager og tider på jord.

Å markere slike dager tror jeg er viktig for å løfte blikket å se etter meningen med vårt liv, se oss som del av en menneskehet, se oss som del av noe guddommelig.



Derfor er det så meningsfullt å samles her i kirken denne dagen. Her møtes vi av ord, musikk og symboler som nettopp hjelper oss til å se mening og tilhørighet midt i det hverdagsliv vi lever.



Kirkens tekst på denne dagen er ikke prognoser eller oppsummeringer, ikke formaninger eller analyser. Kirkens tekst på denne dagen er et navn. Ikke et hvilke som helst navn, men et navn som en gang i tiden brøt seg inn i rekken av alle tiders dager, brøt seg inn i verdens utvikling og historie. Teksten i dag er rett og slett navnet Jesus.

Kritikerne vil kanskje si:

Er det noe å møte det nye året med? Skulle ikke kirken ha noe mer progressivt og aktuelt å komme med ved inngange til et nytt år? Skulle ikke kirken si noe om alle de utfordringer verden står overfor? Skulle ikke kirken komme med noe sterkere og bedre?



Jeg har alltid likt at dette er teksten på årets første dag. For jeg tror alt vi trenger for å møte de nye dagene, både som enkeltmennesker og som verden ligger i dette navnet, ligger hos barnet som engang kom inn i tiden.

La oss gå inn i teksten og se hva den virkelig sier:

Teksten begynner med en tidsangivelse, " da åtte dager var gått"-.

Tallet åtte er spennende. I kristen symbolbruk blir det brukt om den nye skapelse. Gud skapte verden op 7 dager, den nye skapelse ved Jesus kom på den åttende dagen. Mange kirker har en åttekantet døpefont, og noen av de eldste kirkene vi kjenner har en åttekantet grunnflate. De første kristne var opptatt av å vise at de trodde på noe nytt, de trodde på en som hadde kommet inn i tiden og brakt det nye gudsrike med seg.

Når vi på årets første dag hører om den åttende dag skal det hjelpe oss til å løfte blikket å se fremover. Midt i den verden vi lever i, med sykdom, død, krig, vold og urettferdighet er kirken et sted hvor det gamle budskap om at fremtiden er i Guds hender igjen skal lyde. Vi går ikke alene inn i nye dager, vi går inn i nye dager med løfte om en ny skapelse, om nytt mot, ny kjærlighet, ny tro.



På den åttende dagen ble barnet Jesus omskåret. Det var den tradisjon han ble født inn i. I dag skal vi ikke diskutere hvorvidt omskjæring av guttebarn er rett eller ikke, det er ikke det denne teksten handler om. Når det fortelles at Jesus ble omskåret understreker det at dette barnet ble født inn i en bestemt kultur, på en bestemt tid, i en bestemt familie. Akkurat som tidsangivelsen og stedsangivelsen i juleevangeliet… da Kvirinius var landshøvding i Syria, og byen Betlehem…….poengterer det at Jesus ble omskåret at han var et vanlig menneskebarn. Han levde et alminnelig menneskeliv, han var underlagt de tradisjoner og tid han ble født inn i.

Omskjærelsen blir et vitnesbyrd om Jesu nærvær i verden som en av oss. Dette er sterke ord om at midt i våre hverdager, både i våre private og i hele verdens hverdag er Jesus tilstede- dette er sterke ord om at den Gud vi bekjenner troen på ikke er langt borte, ikke fjerne fra våre liv.. men midt i det livet og de dagene som er våre.



PÅ den åttende dagen da han ble omskåret fikk barnet navnet Jesus.

For Maria var ikke navnet noen overraskelse. Allerede da engelen fortalte henne at hun skulle bli mor til Jesus fikk hun navnet… og du skal gi ham navnet Jesus for han skal frelse sitt folk fra deres synder….Selve navnet betyr Gud frelser, og bokstavene i det greske navnet på Jesus og på det gammeltestamentlige navnet på Gud, Jahve samsvarer.

I navnet han fikk ligger at han kom fra Gud. Navnet er et forvarsel om hva dette barnet skulle komme til å bety. Og samtidig var navnet et vanlig guttenavn i datidens Israel.


Vi møter det nye året med dette navnet. Det er et navn som setter oss inn i den store verdensvide og historiske sammenheng. Navnet Jesus løfter våre liv ut av våre hverdager og gir de årene vi skal leve på denne jorden en guddommelig mening, vi lever ikke tilfeldig som skapninger i et univers oppstått av en tilfeldig eksplosjon. Det er betydningsfullt og viktig at du og jeg lever, slik Jesus var en del av sin verden og sitt samfunn skal vi være en del av vårt og bringe hans gaver videre.

Det paradoksale er at når vi gjennom Jesus løftes ut av hverdagen settes vi også rett inn i den. For Jesus kom ikke for å ta oss ut av verden, men for å gi oss håp og kraft til å leve i verden med håp og tro.



Jeg tror at verden trenger Jesunavnet fortsatt, trenger alt det som han som bar dette navnet kom med.

Verden trenger den kjærlighet som gjennomsyret alt han gjorde. I vårt samfunn er det ofte effektivitet og fortjeneste som teller. Jesus kom med budskapet om at vår verdi ikke ligger i hva vi får til i livet men om vi elsker.

Verden trenger den rettferdighet som Jesus kom med. Vi som lever på den grønne gren i verden må aldri slå oss til ro med den urettferdige fordelingen av verdens goder, men alltid kjenne på dirringen og utfordringen på eget forbruk og på de politiske strukturer som skaper urettferdigheten. Jesus og hans navn hjelper oss til aldri å godta urett, derfor er det viktigere enn noen gang å løfte frem hans navn og det navnet bringer med seg.

Verden trenger den barmhjertighet Jesus kom med. Jesus kom aldri med fordømmelse overfor et menneske. Han kunne påpeke urett, men hans inkluderende nåde var alltid til stede. Vi skal få begynne et nytt år med vissheten om at også vi blir møtt med barmhjertighet og nåde i Jesu nærvær. Om vi kjenner på tilkortkommenhet og fortvilelse over det vi ikke får til av rettferdighet og kjærlighet i livet… skal vi likevel få gå videre, kjempe og arbeide og alltid vite at Jesu navn betyr barmhjertighet.

Og ikke bare for vårt eget indre liv, men også for det program vi som kirke er satt til å virkeliggjøre i verden: Kirken skal være et rom et sted for barmhjertighet. Det gjelder overfor asylsøkere som i sin ytterste fortvilelse finner et fristed i kirken. Det gjelder for den konfirmanten som ingen synes passer helt inn, det gjelder for den som ikke klarer å leve slik samfunnet stiller krav om… det gjelder oss alle: kirken skal være et barmhjertighetens sted i verden.



Jesus ble omskåret. Han var en del av den samtid han levde i. Samtidig tok den første kristne kirke et oppgjør med omskjærelsen. For å leve nær Gud måtte Jesus som jøde omskjæres. Men han budskap sprengte disse rammene, i hans navn forkynnes det at de ikke er skikker eller ritualer som bringer oss i kontakt med Gud. Det er det møte med Jesus som gir.



Jesus ble båret til tempelet den åttende dag. Den nye skapelsens dag. Det han kom med var så annerledes, så sterkt og samtidig så enkelt at det har formet verden siden han ble født: Kjærlighet, rettferdighet, barmhjertighet.

Også i 2014 er det det kirken skal møte verden med.