fredag 13. juni 2014

Preken til treenighetssøndagen 2014... for 30 år siden denne søndag ble jeg ordinert til prest i Nikolaikriken på Gran.....prekenen er nok noe annerledes nå enn dengang!

Treenighetssøndag 15.06.2014.

Gimsøy og Svolvær kirker.


Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel ( v 16-20)



En sommerdag i juni er vi samlet her i kriken. Vi som er her er veldig forskjellige, og vi er her av ulike grunner. Noen er kommet fordi de tilhører kirkens stab, de jobber her eller sitter i menighetsrådet og gjør en jobb som frivillig i menigheten. Uten dem ville gudstjenesten bli et voldsomt solospill av presten. Andre er kommet fordi de tilhører denne menigheten og har det som en viktig del av livet å gå på gudstjenester her. Andre igjen er tilfeldig innom fordi de er her på besøk eller fordi det akkurat i dag var så fint å gå i kirken. Og mange av dere er her fordi dere følger et barn til dåpen, noen er foreldre og faddere, andre familie og venner.

Noen av dere som er i kirken i dag er kjent med både liturgi og salmer og kjenner dere hjemme her. Andre føler på en fremmedhet fordi det ikke er så ofte dere er i kirken.

Uansett hvorfor vi er kommet er kirken et hus som tar i mot alle, slik ønsker vi det skal være her i Svolvær ( Gimsøy menighet), høyt under taket og med rom alle kan føle seg hjemme i.

Jeg tror det er en ting vi har felles alle vi som er her, selv om mange andre ting er ulike. Jeg tror vi har opplevelser av dåp felles. Enten ved at vi selv er døpt, at vi har båret våre egne barn til dåpen, at vi er faddere til noen, at vi er tilstede i kirken når det er dåp. Selv om forholdet vårt til dåp kan være forskjellig er det noe vi har felles. Og særlig sterkt blir det i dag når vi alle enda en gang er med å feire dåp.

Jeg vil bruke prekenen min i dag til å snakke om hva det betyr når vi sier at vi døper barna i Faderens og Sønnens og Den Hellige ånds navn. Dette er jo noe vi hører hver gang dåpsbarnet får vannet over hodet, tre øser vann ledsaget av ordene « I Faderens , Sønnenes og Den Hellige Ånds navn».

Hva betyr det å være døpt i Faderens navn?

Jeg tenker at det har med Gud som skaper og opphav til alt å gjøre, Gud som alt det skaptes, alt livets far. Når et menneske døpes knyttes mennesket på en særskilt måte til skaperen bak alt liv. Denne skapermakt som engang i tidenes morgen la den første livsspire ned i universet, denne skapermakt er ikke fremmed og langt borte, men nær hvert enkelt menneske som en himmelsk Far. I begrepet Gud som Faderen ligger det store i en skapergud som vi ikke kan fatte, og det nære i en Gud som fortsatt er hos og i sitt skaperverk, og mennesket spesielt. Når barnet eller den voksne døpes i dette navn er det en stadfestelse av at dette barnet tilhører Gud, dette barnet er unikt og verdifullt og elsket av ikke bare mennesker, men av Gud. Derfor er det å døpe i Faderens navn en sterk understreking av menneskeverd. Når vi velger en slik dåp stiller vi oss på Guds side i kampen mot alt som vil krenke et menneske, alt som vil ta fra noen menneskeverdet. Dåpen får slik en stor betydning for det samfunn og de mennesker vi deler verden med. Et døpt menneske er døpt inn i en sammenheng hvor det alltid skal sies , både religiøst og politisk at ethvert menneske er unikt og elsket.

Noen synes Farsbildet av Gud er vanskelig. Dersom en har dårlige minner om sin egen eller andres far er det problematisk å bruke dette begrepet på Gud. Da er det viktig å ha i minnet at ordene vi bruker på Gud alltid er begrenset, og at Gud alltid er større enn de ordene vi bruker. Vi kan alltid lete etter andre ord som bedre stemmer overens med det Gud er for oss. En Gud som elsker kan like godt kalles mor som far, og det gjøres også i Bibelen selv. Gud kalles i Bibelen for en hønemor som samler kyllingene under vingene sine, eller som en mor som gir barnet sitt bryst.

Å være døpt i Faderens navn betyr å være døpt inn i denne guddommelige og forpliktende kjærligheten.



Hva betyr det å være døpt i Sønnens navn?

Jesus har mange navn i Bibelen, det som brukes oftest er Sønnen. Det betyr både Guds Sønn , men også i noen sammenhenger menneskesønnen.

Disse to navnene sier oss tydelig hva som er Jesu oppgave, han skal bringe Gud så nær at han er i verden som et menneske. Og det var jo dette som hendte den første julenatt. I Jesus blir Gud en av oss, tar bolig på jorden, deler menneskers kår. Når vi døpes i Sønnens navn da døpes vi til et nært forhold til Jesus, vi loves at han skal være med oss alle våre livsdager, vi døpes til et hverdagsfellesskap med Guds Sønn, til et livsløp i tro.

Det gode med å døpe små barn er at da kommer det så tydelig frem at troen som vi døpes til er en gave. Det lille barnet kan ikke tro, kan ikke velge, kan ikke skilte med forståelse eller gode gjerninger eller andre ting vi mener burde være en forutsetning for å tro. Det lille barnet døpes og gis troen i fellesskap med Jesus. Så vil kanskje forståelsen og tankene og livets løp komme siden, men det er ikke det som avgjør troen. Troen er en gave som gis oss utenfra, og som Jesus rekker oss i sin død og oppstandelse .Å være døpt i Sønnens navn betyr en ny retning på livet. Det dreier seg ikke bare om hva dette barnet får til i livet, hvordan det utvikler seg, hvordan omgivelsene klarer å gi det alt som trengs for et godt liv. Det dreier seg om at dette barnet hele livet har en medvandrer i Guds sønn, i menneskesønnen. Sønnen er den menneskelige, fattbare siden av guddommen.

Sønnen kommer med frelse. Hva betyr det? Jeg tenker at det først og fremst betyr å tro på kjærligheten, tro på kjærligheten som holder gjennom alt, tro på en Gud som både er bror og venn og samtidig skaper og evig Far. I dåpen gis denne troen oss.

Å være døpt i Sønnens navn betyr å være døpt inn i troens verden og hverdagens verden.



Hva betyr det å være døpt i Den Hellige Ånds navn ?

Ofte blir Den Hellige Ånd framstilt som en due eller som pust og vind. Lik Gud Fader er Ånden usynlig, og ikke mulig å fange i begreper eller ord. I en av salmene om den Hellige Ånd sammenlignes Ånden med vinden og det står slik: « Vinden ser vi ikke, men vi merker den, snart som stille susing, snart som storm igjen».

Å være døpt i Den hellige ånd betyr at vi tilhører et usynlig rike, der Ånden gir oss håpet om at alt med Gud og Jesus er sant ,og at det holder gjennom dette livet og inni det neste. Når duen brukes som bilde på Ånden tenker jeg også på duen som et bilde på fred. Bibelen forteller at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet og trofasthet. Når disse egenskapene leves ut i et menneskes liv, da ser vi den usynlige Hellige Ånds gaver. Vi ser ikke Ånden men vi merker virkningene av den. Og disse virkningene trenger verden mer enn noensinne, vi trenger de gode Åndens frukter i våre familieliv, vennlighet, godhet, trofasthet, vi trenger de i våre arbeidsmiljøer, vi trenger de i samfunnet, vi trenger de i alle våre menneskemøter, vi trenger de i vår politikk.

Å være døpt til Den Hellige Ånd betyr å være døpt til et liv i håp om alle disse gode frukter og verdier, i håp om og selv leve etter dem, i håp om å gi dem videre og ikke minst i håp om bli møtt med disse verdier av Gud selv.



Dåpen har vi felles på en eller annen måte vi som er her i kirken i dag. Dåpen betyr kjærligheten fra en evig Gud og Fader, troen på en livsvei sammen med Sønnen Jesus, håpet og arbeidet for et fellesskap preget av glede, fred, overbærenhet, vennlighet, alle Den Hellige Ånds gode frukter.

Så igjen og igjen kan vi få takke for dåpen i Faderens, sønnenes og Den hellige Ånds navn.



ÆVFOSODHÅSVOEOBESGFETEA.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar