1.juledag 2011 Flakstad kirke.
Jeg er så glad for å få være her i kirken i dag på 1.juledag. I likhet med mange av dere har jeg mange gode opplevelser knyttet til 1.dagsgudstjenester her. Koret som synger. Kirken som stråler i pyntet skrud, i år med gaver som barnehagebarna har laget. De gamle sangene som vi får synge, de gamle tekstene vi får høre. Fellesskapet mellom oss, det som ikke bestandig kan uttrykkes i ord, men som er der.
Og det er jo ikke bare vi som er deltagere i det store julefellesskapet som i dag samles til gudstjeneste, vi er deler av et fellesskap som teller mennesker fra hele verden, mennesker av ulik rase og etnisitet, rike mennesker og fattige mennesker, velutdannede og analfabeter, sterke og svake, glade og sørgende. I dag danner vi et fellesskap hvor vi alle hører til. Julens fellesskap. Selv om det nok ble feiret solfester på denne tiden i mange land, særlig her i nord, før Jesus ble født, er det hans fødsel og hva den fikk bety som har skapt det verdensvide julefellesskap. Og dette fellesskapet manifesterte seg allerede ved krybben der hans foreldre Maria og Josef la han: Dit kom hyrdene, de fattigste og lavest på rangstigen i datidens samfunn. Og dit kom vismennene, de som representerte eliten i det samme samfunn.
Engelen som kom til hyrdene sa det med rene ord: ”Se jeg forkynner dere en stor glede: En glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by, han er Messias Herren”.
I dag skal prekenen handle om dette grensesprengende fellesskap, julefellesskapet.
La oss reise oss og høre og å synge høytidsversene som i dag er salme 63. Koret synger de 3 første vers, så hører vi evangelieteksten ( Joh 1.1-14), og så synger vi alle de tre neste versene. Og særlig i vers 5 synger vi sterkt om nettopp dette fellesskap som julen bringer.
Hva slags fellesskap er det julen bringer?
Jeg har lyst til å karakterisere dette fellesskapet gjennom tre begreper, og sier at julen bringer en felleskap som består av delaktighet, synlighet og likeverdighet.
Først litt om delaktighet, det å være deltager, det å regnes med. Da Jesus ble født var det en helt vanlig fødsel, under noe kummerlige omgivelser, men mange har blitt født under mye verre forhold. Så det er ikke det som er spesielt. Det spesielle er at troen regner som sant at det er Gud selv som ble født der i krybben. Ingen kan bevise at det er slik, men det er det som bærer den kristne tro og som er essensen i juleevangeliet, og det er det som gir så sterk mening og trøst for oss som hører det.
Derfor er det slitesterkt. Det er Gud selv som på underfullt vis kommer til jord og tar fullt og helt del i vår verden, blir et menneske, lever menneskelivet. På teologisk fagspråk kalles dette inkarnasjonen. Gud lar seg innforlive i det menneskelige på den sterkeste måten av alle: Gud blir menneske. Evangelisten Johannes sier dette slik: ”Og Ordet, det er Gud, ble menneske og tok bolig i blant oss.”
Vi tror ikke på en fjern ide om en guddommelig størrelse, en upersonlig ånd eller en avbildet gudeskikkelse, ikke en gud som først og fremst er over menneskene. Gjennom Jesus tror vi på en Gud som er akkurat her hvor vi er, i våre hjerter, i ord vi leser om ham, i det livet hver og en av oss lever. Jesus levde et alminnelig menneskeliv de årene han var her. Han er kjent med sykdom og smerter, svik og troløshet, glede og omsorg, han vet hva det vil si å være menneske. Ikke noe menneskelig er ukjent for ham, han er fullt og helt delaktig i den verden vi lever i. Det finnes ingen steder eller tider eller mennesker som er gudsforlatt. Gjennom sin menneskelighet er Gud der. Et av navnene Jesus fikk var ”Immanuel”. Rett oversatt betyr det ” Gud hos oss”.
Det delaktighetens fellesskap julen bringer er en Gud som er hos oss, i vårt liv.
Et annet aspekt ved dette fellesskapet er synlighet. Det går an å si det slik at gjennom Jesu fødsel gjorde Gud seg synlig for oss mennesker, Vi hørte fra Hebreerbrevet ” Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt gjennom profetene. Men nå i disse siste dager har han talt til oss gjennom Sønnen.” Det er mulig å oppleve Gud og det guddommelige på mange måter. Noen opplever Gud i den mektige naturen, noen i et sterkt menneskelig fellesskap, noen i kunst og litteratur. Og slike opplevelser er ikke diskvalifisert som gudsopplevelser. Likevel har de mangler, de er individuelle, de kan tolkes forskjellig, de er ofte her og nå opplevelser, glimt av det guddommelige. Den kristne tro regner som sant at det mest synlige bilde av Gud har vi i mennesket Jesus. Slik Jesus er slik er Gud. Gud er ikke skjult og gjemt, men vi kan møte Gud åpent i historiene om Jesus.
Menge mennesker sier det er vanskelig å tro fordi de ikke kan se Gud. Troen er egentlig ikke noe annet enn å se Jesus, regne med at det han sa har gyldighet, og hente sin gudsforståelse i fortellingene om han. For meg gjør det troen enklere. Vi kan forholde oss til Jesus, hvem han var og hva han gjorde, og det er nok.
Julefellesskapet er også et fellesskap av likeverdige mennesker. Rundt krybben samlet det seg svært forskjellige mennesker. Hyrdene var de lokale, noen av dem gamle menn og noen unge gutter, fattige, lite velsett av samfunnet for øvrig. Vismennene var de som kom langveis fra, velutdannede i tidens målestokk, rike, med høy anseelse. Rundt krybben var det ikke noe spørsmål hvem de var. Det var barnet som forenet dem og som gav dem fellesskap.
Hele Jesu liv gjennomsyres av at han ser på mennesker som likeverdige, Han klassifiserer ikke etter alder, rikdom, funksjonsdyktighet, kjønn, etnisitet. I hans budskap går det som en rød tråd at alle mennesker er likeverdige, at alle mennesker har en verdi, at ingen menneskeliv er bortkastet.
Delaktighet, synlighet og likeverd.
Disse begrepene karakteriserer det fellesskap Jesus kom med. Men karakteriserer de det julefellesskap vi opplever?
Den ene siden ved julebudskapet er gleden over at Jesus er født, gleden over at Gud er en nærværende Gud i vår verden, gleden over at Jesus gjør Gud synlig, gleden over likverdigheten blant mennesker i Jesu omkrets. Gleden over at dette er essensen i det vi tror på.
Den andre siden ved julebudskapet er at det forplikter. Det utfordrer og det stiller oss til ansvar. For som Jesu etterfølgere, som mennesker som tilhører hans kirke skal vi virkeliggjøre det evangelium Jesus kom med. De fellesskap som vi er en del av, både i familien, i bygda, på skolen og arbeidsplassen og ikke minst globalt skal også fylles av at mennesker er delaktige, at vi er synlige for hverandre og at vi ser på hverandre som likeverdige. Dette er et program både for den enkelte av oss, men også for hele samfunnet.
Også denne julen er det mennesker som opplever at de ikke regnes med, at ingen ser dem. Det behøver ikke være de som er alene på julaften, noen velger jo det. Det å ikke regnes med kan være like virkelig midt i en menneskemengde som i ensomhet. Det kan være ungdom som ikke helt klarer å følge opp alle de krav ungdomssamfunnet setter, det kan være eldre som bare blir sett på som gamle og ikke som de mennesker de er bak det ytre, det kan være en muslim som er kommet til vårt land og som ingen ser som enkeltmenneske, bare som del av en religion. Julebudskapet oppfordrer oss til å ha en levemåte og en samfunnspolitikk som gjør alle til deltagere, som regner med at alle er viktige, alle har verdi.
Jesus gjorde Gud synlig. Menneskene rundt krybben ble også synlige for hverandre. Det er en viktig følge av juleevangeliet at vi ser hverandre, at vi tør å vise hverandre hvem vi er, at vi har et samfunn som oppfordrer til åpenhet, et samfunn der det er plass til mangfoldet.
22. juli ble et samfunn med slike kvaliteter satt på prøve. Terrorhandlingen på Utøya hadde som mål å ramme åpenheten, likeverdet, mangfoldet. Terrorhandlingen var så langt fra det kristne budskap som det kunne bli.
Julefellesskapet er for alle, ” en glede for hele folket” sang englene på Betlehemsmarken. Synlig mangfold av mennesker er aldri farlig, det er det usynlige, der vi ikke viser hvem vi er som er truende.
Julefellesskapet oppfordrer oss til å våge synlighet, vise hverandre mer av hvem vi egentlig er, ta i mot hverandre slik vi er. Da oppfyller vi også likeverdigheten som Jesus kom med.
Det er jul. Vi feirer det store under at Gud er hos oss. Gud er her for alltid. Gud er her for å gi vårt liv retning og mål. Gud er her for å gjøre oss til mennesker som virkeliggjør julefellesskapet. Intet mindre er vårt oppdrag.
Ævfosodhåsvoeobesgfetea.
