1.mai 2012 Stamsund
Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 14. kapittel. ( v.12-14)
I dag skal prekenen handle om inkludering. Det er jo et moderne begrep og nesten som et moteord for tiden. Men i bibelteksten i dag ser vi at dette ikke bare er en moderne ide. Jesus selv brakte saken på banen for snart 2000 år siden.
For å se hva teksten sier først:
Jesus var innbudt til selskap hos en av de ledende menn i byen, en av fariseerne som var medlem av Rådet. I dette selskapet begynner han å se på hvordan de var plassert rundt bordet, og hvordan gjestene er opptatt av å finne den beste plassene, nærmest verten. Og så ser han hvem det er som er invitert til dette selskapet. Det er når han har oppdaget dette at Jesus vender seg til verten og forteller hvem han skal invitere.
Det er snakk om å invitere til de to måltidene som i Jesu kultur var de viktigste og største, middag og kvelds, og han utvider gruppen av de mennesker som skal inviteres. Inviterer vi bare de vi kjenner, vår familie og venner inviterer vi mennesker som vi vet kan gi oss en invitasjon tilbake. Nei, sier Jesus de du skal invitere er de som ikke kan gjøre gjengjeld, de fattige, de uføre, de syke, de som er utenfor. Rundt bordet ditt skal det være plass til mange flere enn de som i menneskelig forstand passer inn.
Jesus ber verten, og overført på oss som hører disse ordene i dag, Jesus ber oss å skape inkluderende fellesskap der mennesker av alle slag har sin naturlige plass.
På 1. mai er det naturlig å peke på at inkluderende fellesskap må gjelde i arbeidslivet, i nabolaget, i samfunnet, i menigheten og i våre personlige liv.
Og det er altså ingen moderne oppfinnelse, men har sitt utgangspunkt i de eldgamle ordene fra Jesus.
Først litt om inkluderende arbeidsliv. Arbeidet er en viktig arena for alle mennesker. Det å ha et arbeide å gå til gir oss verdighet og gir oss et fellesskap å tilhøre. I kristen etikk er arbeidet et gode, å ha et arbeid gir mening i livet. Det er ikke typen arbeid som er vesentlig, men at hvert enkelt menneske gjennom sitt arbeid er med på å bygge samfunnet og ta ansvar for vårt felles liv. Derfor er det så farlig når mange unge ikke kommer ut i arbeid, eller når arbeidsløsheten i Europa stiger og mange ikke kan skape seg et normalt liv.
Et inkluderende arbeidsliv betyr også at samfunnet legger til rette for at de som er funksjonshemmede kan arbeide ut fra sine forutsetninger. Vi må kjempe for å opprettholde arbeidsplasser som ASVO, og vi må ha en politikk som gir bedriftseiere mulighet til å ansette ikke bare de som er toppytere.
Jesus brukte måltidsfellesskapet som en indikator på hvem vi anser som verdige. Vi kan gjerne overføre det på arbeidslivet……..dess flere det er plass til på arbeidsplassene, dess flere vil oppleve at de har et verdig liv.
Vi bor alle i et nabolag og et lokalsamfunn. Her i Stamsund har dere i mange år hatt asylmottak, og vært vant til å ta i mot fremmede. Ut fra det Jesus lærer oss er et inkluderende samfunnsliv viktig. I Bibelen står det flere steder at vi oppfordres til å ta i mot de fremme de som kommer til oss på en god måte. På forholdsvis kort tid har vårt samfunn blitt et multikulturelt samfunn. Dette får også betydning for kirken, 21. mai i år vedtas den grunnlovsendringen som gjør at Den norske kirke ikke lenger er statskirke. Vi lever i et samfunn hvor religionsfrihet og demokrati skal være bærebjelker, der alle uansett bakgrunn skal kunne føle seg velkommen. Derfor blir kirken endret slik at de uklike religiose samfunn i vårt land får likere vilkår.
For å få til kulturåpent, mangfoldigt samfunn må mange av oss tenke på nytt om det som er annerledes, møte nye kulturer med åpenhet, men samtidig være trygt forankret i det vi står for.
Etter terrorhandlingene 22.juli i fjor ble dette satt enda tydeligere på dagsorden. Terror, vold og ideologier som klassifiserer mennesker kan bare møtes med sitt motstykke: Fred, frihet, demokrati. Likeverd mellom mennesker.
Spiren til en slik tenkning ligger allerede i Bibelen, i leseteksten fra Jakobs brev hørte vi: ”Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre og samtidig gjøre forskjell på folk”.
Et inkluderende samfunnsliv med verdighet for alle mennesker er i sannhet et bibelsk anliggende.
I Den norske kirke arbeider vi nå med en ny gudstjeneste ordning, Overskriften på denne ordninger er ” Sammen for Guds ansikt”. I dette arbeidet er det lagt stor vekt på at menighetslivet skal være for alle, vi ønsker en inkluderende menighet. Det betyr at vi nå utfordres til å legge fysisk til rette slik at mennesker i rullestol eller med høreproblemer eller med en litt annen måte å oppføre seg på enn majoriteten skal ha gode muligheter til å være med i kirkens fellesskap. Men jeg tror det er viktig å utvide dette enda mer. Jesus snudde alt på hodet da han ba verten invitere de som var utenfor, de som var marginalisert i samfunnet, de som ofte ble oversett. I kirken har vi et ekstra kall til å være inkluderende, til å akseptere hverandre, til å godta hverandre. At vi de siste årene har fått egne samiske liturgier og nå også begynner å få noe trosopplæringsmateriell på kvensk er en følge av dette. Det er en viktig del av et inkluderende menighetsliv at alle skal kunne be og høre Guds ord på sitt eget språk.
Og ved å bruke samisk eller kvensk i en gudstjeneste understreker vi det fellesskap som går over språkgrensene.
På samme måte er jeg glad for at jeg to ganger har fått være med på å ha en kirkelig forbønn for samkjønnede ektepar. Slik åpner vi det kirkelige fellesskap for mange flere og gir rom for at vi hører sammen selv om vi er forskjellige.
La oss tenke inkludering i alle menighetens aktiviteter, Det styrker fellesskapet og det er i Jesu egen ånd.
Jesus var selv et menneske. Den måten han møtte mennesker på er vårt forbilde.
Han gikk inn i en dyp teologisk samtale med en kvinne, det var uhørt den gang. Han inviterte seg selv inn til tolleren Sakkeus, en mann som så visst ikke var helt hederlig. Han tok i mot kjærlighetsgjerninger av Maria Magdalena, hun de andre bare så på som en løsaktig kvinne, han ble sint da disiplene ville vise barna og mødrene som kom til ham bort. Han var ikke redde for å bli smittet av den spedalske som kom til ham, men helbredet ham i stedet. Jesus gjorde ikke forskjell på folk.
Vi trenger å høre historiene om Jesus på nytt og på nytt. Det er så menneskelig å tenke på seg selv og sine først, det er så menneskelig å gjøre forskjell på folk.
Derfor trenger vi å minnes på at det er en annen vei Jesus kaller oss til å gå, en vei der inkludering på alle plan er vår rettesnor, en vei der vi trenes mer og mer opp til å se det medmenneske som blir oversett, enten av samfunnet, nabolaget, arbeidslivet eller kirken.
Dette er ikke kirkens budskap bare på 1.mai. Det er den dype eldgamle kristne sannhet vi i dag har fått høre Og det ligger velsignelse i å ta kampen opp og følge Jesu anvisninger.