Modig og sterk kvinne.

Preken 7.sø i treenighet, 07.07.2013 Flakstad

Det står skrevet hos evangelisten Markus i det 5. kapittel 5.25-34

Teksten i dag handler om en utrolig modig kvinne. Men også om en meget fortvilet kvinne. Vi hørte om henne at hun hadde hatt blødninger i 12 år og hun hadde brukt alle sine penger på å få hjelp med dette.

I Bibelen leser vi for det meste om menn. Men alle tre evangelistene har med denne fortellingen om den blødende kvinnen. Det må bety at denne historien var ganske oppsiktsvekkende, og de som skrev ned beretningene om Jesus anse den som viktig. Den sier noe om hvordan Jesus så på sitt medmenneske og om hvordan han kunne hjelpe.

Å være en kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år var meget strevsomt og vanskelig i datidens Israel. De religiøse forskriftene sa tydelig ar en kvinne som menstruerte var uren. Dette fikk store konsekvenser. Samleie var forbudt i denne tiden, og dersom hun rørte ved en mann ble også han uren, For denne kvinnen som hadde hatt unormale blødninger i 12 år betød det antagelig at hun ikke hadde født barn eller hadde noen mann. I hennes samtid var det ensbetydendmed å ikke være noe verdt.

Også i vår tid er det mye tabu knyttet til kvinners blødninger. Selv ikke så opplyste som vi er er dette noe emne vi liker å snakke om, selv om vi kan snakke inngående om hjerteoperasjoner og kneskader og alle andre sykdommer.

Gamle kvinner forteller fortsatt om hvor skammelig det var da de måtte vaske de klutene de brukte som bind, og måtte henge dem til et tørk på et sted hvor de ikke syntes. Og i noen kulturer er det fortsatt slik at kvinner som menstruerer ikke kan delta i de religiøse seremonier, og hun isoleres fra andre.

Så det er en kvinne i en meget utsatt og isolert posisjon vi hører om i dagens tekst.

Hvis vi skulle trekke paralleller til vår tid og til oss, hvilke mennesker eller menneskegrupper er det vårt samfunn og våre holdninger holder nede og isolerer?

I mange år har homofile og lesbiske vært offer for å bli sett ned på, hånet, isolert. Selv om vi heldigvis er kommet mye lenger, leste jeg i Dagbladet denne uka en artikkel fra en anonym ung homofil gutt. Han møtte så mye motstand, hos sine foreldre, hos venner…han opplevde at han var til byrde for sine nærmeste. Derfor ville han være anonym.

Selv om det er politisk rett å akseptere homofile og lesbiske, er det fortsatt mange som opplever seg som annerledes og utenfor.

　

　

　

　

En annen gruppe jeg vil holde frem er ungdom som strever. Den unge jenta som ikke oppfyller idealet om å være pen og slank, den unge gutten som strever psykisk og som ikke fikser skole og jobb. Disse ungdommene er det lett å overse, tenke at de må da ta seg sammen, så skyver vi dem fra oss.

Eller tiggeren vi møter til og med på Leknes, kanskje han tilhører romfolket. Så lett det er for oss å glemme at dette er mennesker, mennesker som lik oss har følelser, meninger,,, mennesker som har like mye verdi som den meste vellykkede på karrierestigen.

Kvinnen med blødningene er et bilde på mennesker som isoleres, holdes nede, tråkkes på.

Men kvinnen er noe mer. Hun er mer enn blødningene, mer enn trakasseringene, mer enn skammen. Hun er MYE MER enn det omgivelsene ser.

Vår tids utstøtte er også MYE MER enn det vi ser.

De er elsket av Gud, Vi hørte om det fra salme 8. Der stod det at mennesket er skapt lite ringene enn Gud. Det stod ikke at bare noen mennesker er det, det stod om alle. Menneskeverdet er alle menneskers eie, Guds kjærlighet er kanskje i enda større grad til alle som opplever seg lite elsket av medmennesker.

Det er ikke sikkert kvinnen forstod at hun var elsket av Gud. Men hun hadde hørt om Jesus. Og hennes nød var så stor at hun måtte forsøke å få røre ham. Det var risikabelt, for verken som kvinne eller som en uren kvinne med blødninger hadde hun lov til å røre ved en mann. Likevel gjorde hun det.

Hun var mer enn den stakkarslige kvinnen andre så: Hun var MODIG, hun tråkket over mange tabuer, hun brydde seg ikke om hva andre mente. Hun ville røre ved Jesus og får del i hans kraft. Og det fikk hun. Hun opplevde at det gikk en helbredende kraft fra Jesus.

Hva sier denne kvinnens historie oss?

For det første:

Alle mennesker er MER enn det ytre som vi ser. Alle mennesker er MER enn sine sykdommer, MER enn sin skam, MER enn sine nederlag, MER enn den plassen i samfunnet som de av en eller annen grunn er havnet på.

Alle mennesker er skapt av Gud og elsket av Gud. Alle mennesker er verdifulle i seg selv. I vårt samfunn i dag er det viktig å holde frem dette kristne menneskesynet, lære våre barn om det, leve etter det.

　

　

　

For det andre:

Jesu lære bryter alle tabuer og isoleringsmekanismer vi lager for å holde hverandre nede. Og dette gjelder både personlig og politisk.

Jesus kunne ha avvist kvinnen, blitt sint fordi hun hadde trengt seg på ham. I stedet gir han henne oppreisning og han aksepterer henne.

Han kaller henne datter, en tittel som sier at han elsker henne, at han gir henne hennes verdi tilbake.

Og der ligger oppgaven til alle Jesu etterfølgere: Å gi hverandre verdi. Uansett. Alltid.

For det tredje:

Det finnes en kraft som gir oss oppreisning og kjærlighet. Denne kraft finnes hos Jesus, i ordene om ham, i historiene om han, i nattverdens brød og vin, i salmesangen, i dåpens vann. Vi kan ikke røre ved Jesus slik kvinnen kunne. Men vi kan hente kraft i hans nærhet. Både for å komme ut av situasjoner som holder oss nede, og for å bli i stand til å følge hans rettesnor for livet: Å kjempe for menneskeverdet. I de situasjoner vi møter daglig. Og i samfunn og politikk.

Kvinnen var mer enn sine blødninger. Hun var modig. Det gav resultater.

Ævfosodhåsvoeobesgfetea.