25søndag i treenighet 18.11.2012 i Stamsund kirke.

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 14, kap  v. 22-34.

 Bibelstekstene vi har hørt i gudstjenesten her i dag handler om havet. I teksten fra Salme 107 gis en beskrivelse av havet som næringsvei, ganske så konkret egentlig. Og i teksten fra 1.Korinterbrev hører vi om hva som skjedde på en av misjonsreisene til Paulus, vi vet ikke nøyaktig hvilke situasjon det siktes til, Men det kan ha vært en forfølgelsessituasjon Paulus var i, eller det kan henspille på misjonsreisen der Paulus og hans medhjelpere havarerte med båten og måtte gå i land på Malta.

Evangelieteksten oser av hav, av storm og stille, av redsel og  av fortrøstning. Jesu disipler var fiskere på Genesaretsjøen, og nå var de ute i båten i det elementet de kjente så godt. Så blåste det opp, og det som for kort tid siden hadde vært en trygg arbeidsplass ble nå et sted for dødsredsel og kaoskrefter.

Havet fremstilles i Bibelen både som godt og vondt. Havet er Guds gode gave til menneskene, Det fortelles det allerede om i skapelsesberetningen. Og havet er næringsvei  slik vi hørte fra Salme 107. Sjøer og kilder blir sett på som metaforer for det gode i livet, der skapes det liv, der er det overflod av vekst.

 Og samtidig er havet i Bibelen uttrykk for de onde maktene. Tydeligst leser vi om det i Åpenbaringsboken, der det står at i Guds nye rike skal ikke havet være mer. Havet er her dødskreftene, det som står Gud i mot, det som ødelegger menneskeliv. Dette kommer også frem i dagens tekster. Havet er uforutsigbart, Plutselig kan det gode havet snu og bli truende og ødeleggende. Havets krefter er utenfor vår kontroll.

Når vi leser dette skulle vi nesten tro at Bibelen var skrevet i Lofoten! For vi vet jo så inderlig vel at slik er det. Havet er venn og havet er fiende.

Bibelen bruker havet som bilde på livet, Akkurat slik havet bringe både godt og vondt med seg er livene våre fulle av både sorg og glede, svart og hvitt, frykt og tillit, fred og uro. Slik er menneskelivet. Det gode med tekstene fra Bibelen er at de pynter ikke på virkeligheten. De mennesker det fortelles om er mennesker av kjøtt og blod, ikke idealer, men hverdagsmennesker som du og jeg.  Derfor er det så mye gjenkjennelse for oss i Bibelens mennesker.

I dag er vi med disiplene i båten på Genesaretsjøen. De er alene, og mens de er der ute blåser det opp til storm. De som kjenner Genesaretsjøen sier at naturforholdene der er slik at det kjapt kan komme krappe bølger som skaper farlige forhold. I denne situasjonen, der disiplene er redde for sitt liv, der angsten er det som dominerer kommer Jesus til dem. Og Jesus er der, både når Peter i overmot vil gå ham i møte på vannet, men enda mer når Peter synker, Hovedbudskapet i teksten ligger i ordene som forteller hva Jesus gjorde da Peter holdt på å synke: ” straks rakte Jesus ut hånden og grep fatt i ham”.

Midt i det vanskelige er Jesus der med sitt nærvær og sin hjelp.

Overført på våre liv og med havets språkbruk kan vi si: Jesus er hos oss når det stormer og han er hos oss når det er maksvær. Han har rakt ut hånden og grepet tak i oss, og han er der i alle våre dager og i alle våre livssituasjoner.

I en av de barnesangene jeg husker best fra søndagsskolen sang vi så fortrøstningsfullt om dette. ”Min båt er så liten, og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd…….”. Der denne barnetroen er med gjennom livet gis det en trygghet som bærer under alle forhold.

Men så vet vi at denne tryggheten kan smuldre bort, vi mister troen og ser bare de truende bølgene. Sykdom kan ta fra oss troen, urettferdighet kan ta fra oss troen, dødsangst kan ta fra oss troen, menneskers ondskap kan føre oss bort fra tryggheten  vi hadde i barnetroen. Intellektuell tvil kan føre oss bort fra Gud.

Historien om Peter som synker og om Jesus som rekker ut hånden og griper fatt i ham er ikke bare trøst, Den forteller om en grunnleggende sannhet i forholdet mellom Jesus og oss. Det er ikke den med så sterk tro at han kan flytte fjell som stilles frem som et forbilde. Ikke den som takler alt det vonde som kommer i sin livsvei på en tilsynelatende flink måte. Ikke den som alltid holder sin sti moralsk ren. Også her er Bibelen realistisk. De mennesker vi møter der, og de mennesker Jesus rekker hånden ut til, ja som han endog bruker som ledere i sin kirke…..Peter ble jo en av dem……det er helt vanlige mennesker som til tider ikke takler liver. 

Da Jesus kom til disiplene i båten på havet VAR han der. Han var hos dem i deres angst og i deres glede, han var der i Peters overmor og han var der da alt blir borte under føttene på Peter, bokstavelig talt. Blir vi havbildet, kan vi tenke oss at når Peter går på havet er han de onde kreftenes overmann, han trår dem rett og slett under fot, havet symboliserer dødskreftene. Men når han synker er det et bilde på at dødskreftene i livet kan vi aldri bli sterkere enn, kan vi aldri kontrollere

Men Jesus kan. Han kommer med et guddommelig nærvær til hele vårt liv. Han så Peters vaklende tro, men det er ikke den som avgjør Jesu nærvær. Jesus er der når troen er sterk og når troen er borte. Det er den grunnleggende sannhet om forholdet mellom Jesus og oss, Da Gud sendte Jesus inn i vår verden, som et menneske, som en bror, som en medvandrer, da ble dette forholdet stadfestet og utvidet: I alt det menneskelige er Gud ved Jesus  tilstede.  

Det finnes kristne retninger som vil gjøre styrken av vår tro til det som avgjør Jesu nærvær og hjelp:” Bare du tror nok skal du få hjelp til livet, til sykdommen, til det du strir med”. Det er mange som har latt seg besnære av slike røster, og som så bitterlig har fått oppleve at det er ikke slik livet er.

Jesus lovet ikke Peter et liv uten flere stormer. Jesus var i stormen der og da.

Også i dag rekker Jesus ut hånden og griper tak i oss. Det kan skje gjennom mennesker som i hverdagen møter oss med kjærlighet, det kan skje når en gammel salmetekst dukker opp i hodet vårt og gir oss en opplevelse av fred, det kan skje når vi i en tung stund kjenner at til tross for det onde er vi ikke uten Guds kjærlighet, det kan skje når vi kommer til nattverdbordet og mottar Jesu nærvær gjennom brød og vin. Å være her i kirken, gå til gudstjeneste, synge, be… det gir gode anledninger få å se den hånda Jesus har rakt ut.

Peter kom opp i båten igjen. Kanskje fortsatte han fisket. Vi vet at hans tro gang på gang viste seg å være svak. Men Jesus var der likevel, det er det det dreier  seg om.

ÆVFOSODHÅSVOEOBESGFETEA