Preken 24.søndag i treenighetstiden, 12.11.2012 Flakstad kirke
Det står skrevet hos evangelisten Lukas i det 12.kapittel (v.35-40)
I dag handler tekstene i gudstjenesten om det å være våken, forberedt klar… Jeg husker predikanter som preket over disse tekstene i min barndom. Det var som oftest ikke mye lystelig. Poenget for dem var å mane oss tilhørerne på at for den som var kristen var det om å gjøre å være beredt, slik at vi ble med når Jesus kommer tilbake for å hente sine.
Disse tekstene ble brukt for å sette oss på valg. Var vi innenfor eller utenfor?
Mange som opplevde slik forkynnelse fikk problemer i ettertid, redsel for både Gud og kristendommen, eller slik intellektuell tvil at troen bare måtte kastes på båten. Det som nok var sagt i beste mening fikk så helt andre følger.
Men hva er det Jesus vil ha sagt oss i disse tekstene? De gamle predikantene hadde rett i at de handler om å være beredt, være våken…..men poenget i teksten ligger ikke på hvor våken du er, men hvem du venter på. Og der kommer det en overraskelse. For de som ventet på herren sin opplevde at han som kom ikke var en hersker og herre, men en tjener. Han vartet opp de som hadde ventet, han bad dem til bords, han tjente dem.
Dietrich Beonhoeffer, den tyske presten som kjempet mot nazismen og ble drept like før krigens slutt har sagt ” Vår kristendom i dag kan bare bestå av to ting: Å be og å gjøre det rette blant menneskene.”
Det er dette dagens bibeltekster handler om: Verden trenger våkne mennesker, en våken kirke… ikke fordi vi skal være rede når Jesus kommer tilbake, men fordi vi skal gjøre hans gjerninger her og nå. Og Jesus selv er vårt forbilde. Han er herren som ikke kom med makt og tvang. Han er herren som kom som en tjener, som et lite barn, som en venn, som en rettferdskjemper, som en lidende, som en korsfestet. Å være våken betyr å gå i hans fotspor. Leve i bønn og kjærlighet, I det daglige. I kirken. I familie, i samfunnet.
Jeg vil peke på tre felt som venter på vår våkenhet:
1. Vi skal være våkne og vente på Jesus. Ikke først og fremst fordi han kommer ved tidens ende, eller fordi han kommer ved vår tids ende, når vi dør. Nei vi skal vær våkne og vente på Jesus, se etter Jesus i vårt medmenneske. De som i teksten ventet på herren sin opplevde at han kom helt annerledes enn de hadde ventet. Også til oss kommer Jesus på uventede måter. Han er i våre medmennesker som vi møter daglig. Han er i den forfulgte som møter oss på TVskjermen, han er i barnet som gleder oss med sitt nærvær. Når vi møter medmennesker på virkelig, tenker over at det er en bror og søster vi møter, gir av oss selv og tar i mot det den andre gir: Da møter vi Jesus. Jeg tenker at her ligger det en stor utfordring for oss. Det er så lett å gå gjennom hverdagene, møte våre medmennesker uten å tenke på at det er noe guddommelig i det. Men det er der Jesus er. Ikke i en hverdag som vi pynter på, ikke i medmennesker som er særskilte på en eller annen måte…. Nei akkurat i den hverdagen du og jeg har og akkurat i de menneskemøter du og jeg opplever. Der er Jesus. I dag oppfordres vi til å være våkne, beredt, klare i tanker og sinn så vi ikke overser eller neglisjerer Jesus, så vi ikke overser eller neglisjerer vårt medmenneske. Dette er den ene siden av det kristendom må være i dag, slik Boenhoeffer sa:” Å gjøre det rette blant menneskene”. Dette er ikke en lett oppgave. Ingen har sagt at livet skal være lett. Men det er en nødvendig oppgave for at den gode menneskelighet skal seire, og da seirer også Jesus.
2. Vi skal være våkne og vente på Jesus. Det viktigste Jesus kom med var budskapet om Guds betingelsesløse kjærlighet. Også kalt nåden. I en tid hvor mange opplever livet som krevende, kjærligheten som krevende, er det så viktig for kirken og oss som tror at vi både lever av nåden i vårt eget liv og lever ut nåden i møte med medmennesker. En liten gutt hadde lært om de forskjellige guder og religioner på skolen. Da han kom hjem sa han til moren sin: ” Jeg synes at vår Gud er best”. Hvorfor det spurte moren, ” Jo for vi trenger ikke gi ham noe”. Dette er kloke ord fra barnemunn. Nei, vi trenger ikke gi Gud noe. Ikke vår sterke tro, ikke våre gode gjerninger, ikke våre bønner, ikke våre vellykkede liv. Den Gud Jesus viser oss er kjærlighet og mottagelse. Vår våkenhet som kirke må være å stadig være opptatt av at ingenting skygger for kjærlighetens Gud, nådens Gud. Det betyr at kirken må være mer opptatt av kampen mot fattigdom enn å diskutere den rette tro. Det betyr at kirken må være mer opptatt av de svake og marginaliserte enn makt og innflytelse. Slik venter vi på Jesus i dag. Ikke ved å være opptatt av vår egen situasjon, men ved å leve av og leve i kjærlighetens Gud.
3. Vi skal være våkne og vente på Jesus. Mange tenker at det er særlig viktig innfor døden. Og det er jo rett. Men det går ikke an å skille årvåkenhet fremfor døden med årvåkenhet i livet. Vi skal ikke være i beredskap fordi døden kan komme når som helst, men fordi livet vårt er dyrebart og det er dagen i dag vi vet vi har. Martin Luther sa dette veldig tydelig: ”Selv om jeg visste jeg skulle dø i morgen ville jeg plante mitt tre i dag”. Mange som opplever livets ytterpunkter får et nytt syn på hverdagen. Når du vet at livet er dyrebart blir kaffekoppen ved kjøkkenbordet, kveldsturen ute i regnværet, samtalen med en god venn uvurderlig. Det er denne årvåkenhet for livet vi oppfordres til i dag: Å ta i mot livet som en gave.
Verden trenger en våken kirke og verden trenger våkne kristne. Verden trenger å møte en kirke som se de svake og taler deres sak, det være seg barnet i mors liv, den gamle og hjelpeløse, flyktningen, rusmisbrukeren, den sterke ungdommen som gråter innvendig, den som sliter med økonomien, den som lever med i vold og overgrepssituasjoner, den som ikke ser håp for morgendagen, den som forfølges for sin tros skyld, den som ikke passer inn i det vellykkede livet……… en eller annen gnag er vi den svake alle sammen.
Verden trenger en kirke som viser vei til nådens og kjærlighetens Gud.
Verden trenger en kirke som ser Jesus i hverdagens mennesker.
Verden trenger en våken kirke, våkne mennesker, deg og meg.
Dietrich Boenhoeffer stod til slutt igjen med at kirkens oppgave var bønnens oppgave. Gjennom bønnen skjerpes vår årvåkenhet for det som er viktig, gjennom bønnen skapes kjærlighet til medmennesker, gjennom bønnen kommer Jesus selv oss nær. Gjennom bønnen kan vi legge vår fremtid åpen, det som i dag er skjult og det som vi ser klart.
Gjennom bønnen er vi både her i tiden og i Guds rike, årvåkne for Jesus som møter oss i vår hverdag og engang i Guds evige rike.
ÆVFOSODHÅSVOEOBESGFETEA
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar