lørdag 16. februar 2013

Preken 1.søndag i faste 2013 i Buksnes kirke

Preken 1.søndag i faste Buksnes 17.02.2013.


Forrige søndag var det fastelavnssøndag. Tirsdag denne uken var det feittirsdag, og onsdag askeonsdag. Fastelavnssøndag er det mange som markerer, karneval i barnehagen kanskje, eller fastelavnsboller til søndagsskosen. Og fortsatt er det ikke så uvanlig med saltkjøtt og ertesuppe på feittirsdag.
Disse to dagene har sine tradisjoner for å markere at nå går vi inn i fastetiden. De preges av overflod, feit mat, glede. Mens den tredje dagen denne uken, askeonsdag er den egentlig første dag i fasten, en dag preget av alvor og forsakelse. I mange kirker markeres dette vet at gudstjenestedeltakerne denne dagen tegnes med et askekors i pannen, til minne om Jesu død og til minne om å følge etter Jesus i hans lidelse.

For de fleste mennesker er ikke dette noe annet enn vage tradisjoner som egentlig ikke betyr noe i hverdagen. Vi har hørt om muslimer som faster, som i måneden Rahamadan bare spiser og drikker etter solnedgang, Vi har hørt om fastekurer for å forbedre helsetilstanden. Men faste i kirken?
 Og hva er egentlig faste i kristen forstand godt for?

Bibeltekstene i dag har ført oss rett inn i svaret på det spørsmålet, Fra 2. Samuelsbok hørte vi om den urett som kong David hadde gjort mot Urias og Batseba. Gjennom profeten Natan ble David utfordret til å se at han hadde handlet meget ille da han satte Urias på en farlig krigspost fordi han selv ville ha Urias kone Batseba.  ” Du er mannen” sa Natan til David,” det er du som har handlet galt, det er du som har gjort så stor ugjerning mot dine medmennesker.”

I evangelieteksten er vi sammen med Jesus i Getsemanehagen. Jesus står overfor sitt livs vanskeligste  oppgave, og han ber disiplene være sammen med han i bønn og våkenatt.
Disse to tekstene sammenfatter hva faste er, faste handler om å søke Gud i bønn og mennesker i kjærlighet. Den kjente tyske presten og motstandsmannen Dietrich Beonhoeffer som ble henrettet rett før den 2. verdenskrig sluttet  sa dette slik: ” Vårt liv som kristne kan i dag bare bestå av to ting: Å be og å gjøre det som er rett blant menneskene”.

 Fastetidens utfordring er nettopp dette: Bønn og kjærlighet.
Og om fastebegrepet ikke er så aktuelt for oss er fastetidens innhold både aktuelt og nødvendig i den verden vi lever.

Jeg har lyst til å knytte fastetidens utfordring om bønn og arbeid til tre  ord som begynner på F…fastetidens tre f-er om du vil. Det handler om fokus, forankring og forventning.

Fastetidens utfordring handler om å holde fokus. Spørre seg selv hva som er det viktigste i livet, bruke tid på å finne det vesentlige både i forhold til Gud, oss selv og våre medmennesker. For Jesus var vennskapet et forhold som var vesentlig i livet. I en situasjon hvor han var full av redsel og skrekk for det som skulle skje med han vender han seg til sine venner. Han ber dem om å vær hos ham, våke med ham, støtte ham. Det er en bønn som vi kjenner oss igjen i. Når livet røyner på som verst er det ingenting som er viktigere enn å ha venner som står med oss, er hos oss. I menneskelige relasjoner er dette et viktig fokus. Fastetiden utfordrer oss til å stå med, være hos det medmenneske som har det vanskelig. Dette kan skje på mange måter. Noen ganger ved å våke og be sammen med en som trenger det, noen ganger ved å gi praktisk hjelp til noen, andre ganger å arbeide politisk for å endre livsforholdene  for mennesker som lever i fattigdom, sykdom,undertrykkelse.
Fokuset i livet blir ved denne utfordringen flyttet fra det JEG trenger, til det mitt medmenneske trenger. Jesus trengte disiplene. Medmennesker trenger oss.
 Jesu disipler sovnet. I den vanskeligste tiden i Jesu liv sovnet de rett og slett. Hvordan reagerte Jesus på det?  De sviktet han jo når han trengte dem mest?  Det er her det viste seg hvilke fokus Jesus hadde i sine relasjoner. Han visste om medmenneskers svakhet, men han gav dem ikke opp for det. Etter Getsemanehagens svik var Jesu kjærlighet til disiplene der fortsatt.
Fastetiden utfordrer oss til å være medmenneske, også når det er vanskelig. Det gjelder i de nære relasjoner, men det gjelder også i de store utfordringer i verden. Selv om det kan se umulig ut for oss å gjøre noe med urettferdigheten, volden, matmangelen og alt det som ødelegger livet til så mange, skal vi holde ut. Vi skal be og arbeide med de muligheter vi har.
Det er fastens FOKUS.

Den andre f-en handler om forankring.
Jesus ber i sin bønn til sin Far…..”Men ikke som jeg vil, men som du vil”. Jesus hadde sin forankring i sin relasjon, sitt forhold til Gud. Hele hans gjerning er bygget på at han var Guds sønn og at Gud viser seg gjennom ham. ” Jeg og Faderen er ett” sier han i Johannesevangeliet.
Gjennom Jesu liv og gjerning inviteres også vi til å ha denne forankring for vårt liv.
Fastetidens ransakende, men også livgivende spørsmål er: Hvor har jeg forankret mitt liv, hva bygger jeg mitt liv på?
I hverdagens mange oppgaver tror jeg det er lett å glemme dette viktige spørsmålet. Vi er så opptatt av arbeid, hjem, materiell vekst, opplevelser, ansvar at vi ikke verken tid eller anledning til å tenke over hva livet egentlig er, Og på en måte er jo det rett, Vi skal leve livet, ikke tenke det…….samtidig tror jeg det er en styrke for vårt hverdagsliv hvis vi gir oss selv pusterom for å tenke: Hvorfor lever jeg? Hva er det viktigste?
Forankringen i Gud handler om å ikke være alene i livet, alltid tro at jeg er i Guds kjærlighet, alltid tro at Gud har et ønske og en mening med at nettopp jeg lever. Forankringen i Gud setter mitt liv inn i en større sammenheng, der jeg ikke bare er kastet tilfeldig ut i verden og lever på en tilfeldig oppstått planet i verdensrommet. Forankringen i Gud handler om at hvert menneske er verdifullt, elsket, nødvendig.  Og forankringen i Gud setter mitt liv i sammenheng med mine medmennesker og skaperverket. Alt er en del av Gud.
Mitt i hverdagslivets utfordringer og oppgaver inviteres vi til å se dette, tro det, leve i tillit til det: Gud elsker meg.
Gjennom gudstjenesten, dåpen, nattverden, salmene, musikken, bibeltekstene påminnes vi om Guds kjærlighet, Hverdagen kan kvele den. Derfor er det så viktig at vi feirer gudstjenester igjen og igjen, for her rekkes Guds kjærlighet tydelig til oss.
Det er fastens FORANKRING.

Den tredje f-en handler om forventning.
Når Jesus i sin bønn til Gud sier ” Men ikke som jeg vil, men som du vil” er det et uttrykk for at Jesus har tillit til den plan Gud har med hans liv.  Oppgaven han skulle inn i var vanskelig, krevende til det ytterste, umenneskelig.
Jesus skyr likevel ikke unna, men går inn i det mørke som ingen andre mennesker har vært i: Gudsforlatthetens mørke.
 Hans forventning til livet ligger ikke i å oppnå lykke, materiell velstand, anseelse. Hans forventning til livet ligger i å virkeliggjøre Guds kjærlighet for alle mennesker. Paulus skriver om Jesu gjerning som å gi sitt liv for sine venner.
Det paradoksale er at det er nettopp denne Jesu gjerning som gjør at vi kan ha forventning og tillit til livet og til Gud. Jesu optimale lydighet og tillit til Gud bringer kjærligheten inn i verden på en helt ny måte.
Jesus har vært i det mørkeste mørke, Vår Gud har kjent døden på sin egen kropp. Det finnes ingen død for oss som ikke Jesus har vært i, det finnes ingen lidelser som han ikke kjenner, det finnes ingen steder vi kan være hvor Gud ikke er. I Getsemanehagen gikk Jesus inn i mørke og redsel, på korset på Golgata ble mørke til lidelse og død.  Hans lydighet og oppfyllelse av Guds forventning til ham gir oss et håp og en forventning: I vårt liv, i det lyse og det mørke er Gud hos oss.
Det er fastens FORVENTNING.

Jeg begynte med å si at fastetiden kan virke som fjern og langt fra det vi er opptatt av i vår hverdag. Jeg tror fastetiden har ord å si til oss midt i det hverdagsliv vi lever:

 FOKUS på å be og arbeide for våre medmennesker. Det betyr globalt og lokalt ansvar.
FORANKRING i Guds kjærlighet. Det betyr trygghet og visshet om å være verdifull.
FORVENTNING til Jesus. Det betyr et håp om Gudsnærvær uansett hva som skjer i livet.

La oss bruke denne fastetiden til å søke Gud i bønn og mennesker i kjærlighet.

ÆVFOSODHÅSVOEOBESGFETEA


  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar