6.søndag i påsketiden, 05.05.2013, konfirmasjonsgudstjeneste Flakstad kirke.
Dette hellige evangeliet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 6.kapittel.
( v.7-13)
Kjære menighet, kjære konfirmanter.
I dag er det ikke mindre enn 4 kirker hvor det er konfirmasjon her i Lofoten. Og i hele landet er det over 40.000 som konfirmerer seg i Den norske kirke. Tar vi med de som konfirmeres i andre kristne trossamfunn blir tallet enda høyere. Og ser vi utover Norges grenser og teller antall unge som har en høytidsmarkering i en eller annen kristen kirke så teller vi flere hundre tusen. 2,2 milliarder av verdens befolkning tilhører en kristen kirke.
Alle disse kristne er svært ulike, både i hvordan de uttrykker troen sin og i hvordan de forstår Bibelen. Men alle kristne gjør en ting som er felles uansett hvor i verden de hører til. Kristne ber Fader Vår. Bønnen som Jesus lærte 12 disipler for snart 2000 år siden lever i beste velgående. Millioner av mennesker ber denne bønnen, i gudstjenester, i hjemmene, når de er alene, overalt.
Jeg opplevde dette helt konkret da jeg for 2 måneder siden stod på Petersplassen i Roma da den nye paven ble valgt. Det var 100.000 mennesker der, og da pave Frans begynte å be Fader Vår var det som et sus gjennom hele forsamlingen av folk som ba sammen med ham, på alle verdens språk. Da fikk jeg en følelse av den store verdensvide kirke som vi tilhører. Og jeg fikk en følelse av Fadervårets kraft.
Hva er det med Fader Vår som er så slitesterkt?
Jeg har lyst til å fokusere på en av bønnene i Fader Vår i dag, En bønn som omslutter hele livet, og som derfor kanskje blir den støtten Fadervåret er for så mange.
Jeg tenker på bønnen " Gi oss i dag vårt daglige brød".
Dette er en fantastisk bønn. Når Jesus lærer disiplene denne bønnen sier han samtidig at det jordiske, hverdagslige liver er viktig. Det er ikke bare det åndelige, det som foregår i kirken, det som kommer etter døden som er viktig for den som tror på Jesus. Det er livet her og nå. Jesus legitimerer på en måte vårt vanlige live når han lærer oss denne bønnen. Han sier: Ja det livet du har, i hverdagen, på skolen, i arbeide, i hjemme, blant venner… det livet er det sted hvor troen din skal være. Den kristne tro er ingen søndagstro som vi bare skal ta frem når vi er i kirken. Jesus inviterer oss til å be en bønn som angår hele livet.
Det daglige brød i denne bønnen trenger vi ikke bare forstå som det konkrete brød, det er et symbol for alt de vi trenger for å leve et godt liv, det er kunnskap, musikk, dans, kunst, arbeid, skolegang, venner, naturopplevelser, idrett… alt dette er gaver Gud gir oss og som vi skal få be om og takke for.
Dere konfirmanter er kanskje de her i menigheten som har vært mest i kirken dette året. Antagelig kommer dere ikke til å være her så ofte i årene som kommer. Husk da på denne bønnen: I det vanlige livet ditt er Gud til stede. Du kan alltid og på alle steder sende Gud en bønn, gjerne si fram Fader Vår inni deg. Da er Gud der.
I bønnen om det daglige brød er det et annet ord enn brød som er viktig, det er ordet "Daglig". Når vi ber denne bønnen ber vi ikke om overflod, vi ber om det vi trenger for dagen i dag, vi ber om det som er nødvendig. I dette ligger det en stor utfordring til: Det er ikke mengden av ting vi har, opplevelser vi har som er viktig, det er å leve i dag. Mange av oss lever hele tiden på det som skal komme i fremtiden, i morgen skal det skje, neste år er du ferdig med 10.klasse, snart er det ferie, tenk når jeg kan flytte hjemmefra, begynne å kjøre bil og alle de tingene. Bønnen " GI oss i dag vårt daglige brød" hjelper oss å holde fast på dagen i dag. Det er denne dagen vi har, det er nå livet gjelder.
Gårsdagen er forbi, morgendagen har ingen sett, men i dag hjelper Herren" står det i Bibelen. Ikke lev på fortiden, ikke lev på fremtide, ta i mot Guds gaver for livet ditt I DAG.
Det at vi ber om det daglige brød setter også et perspektiv på vårt overflodssamfunn. Vi lever i et av verdens rikeste land, vi lever i en kultur hvor det er viktig å bygge seg opp rikdom, ha en sikkerhet. Det er jo vel og bra, Men når det å eie, det å tjene blir forutsetningen for å greie seg i samfunnet, da må vi tenke oss om en gang til. Mange bukker under for disse kravene, ikke minst ungdom. Når det å tjene mest, ha den fineste bilen, bygge seg det flotteste huset blir målet for livet, da kan det fort rakne. Bønnen Jesus lærte oss hjelper oss til å se at det er en begrensning for det som er nødvendig for å leve et godt liv. Vi ber ikke om brød for 10 år fremover, vi ber om at vi skal få det vi trenger i dag.
Jesus lærte ikke bare en av disiplene Fadervåret. Han tok ikke en av disiplene til side og sa Hør her Johannes, nå skal jeg lære deg en viktig bønn". Nei han lærte disiplene denne bønnen i fellesskap. De skulle be den sammen, den gjaldt dem alle.
I kirken ber vi denne bønnen sammen. Og vi ber den på en måte også sammen med kristne over hele verden. Når vi tenker slik om bønnesetningen " Gi oss i dag vårt daglige brød" kommer en ny utfordring inn. For bønnen oppfordrer oss til å gjøre noe for at alle mennesker kan få oppleve at de har nok til å leve et godt liv.
Bønnen understreker nestekjærligheten som Jesus kaller oss til å leve etter, understreker solidariteten med andre som en hovedsak i livet.
På dette planet tror jeg Fader Vår er aktuell som aldri før. Vi lever på en jord og i en verden hvor vi ikke bare kan tenke på oss selv. Hvis jorda skal overleve må vi stå sammen og tenke at det angår oss hvordan mennesker i andre land har det. De utfordringer verden står overfor når det gjelder fattigdom, miljøødeleggelser, urettferdighet og vold, de utfordringene kan vi ikke tro at bare angår andre. De angår oss også, Når vi ber " Gi oss i dag vårt daglige brød" er det samtidig en oppfordring til å ta del, gjøre noe, arbeide for en bedre verden… ikke mindre enn det. Dette er store ord til dere konfirmanter, kanskje for store og vidløftige vil noen si, men jeg ror ikke det. Dere vil få oppleve velsignelse og glede hvis dere går inn i oppgavene med å gjøre verden bedre, gjennom politikk, miljøorganisasjoner, kirken, innsamlingsarbeid, kirken, koret, idrettslaget… steder der det ikke bare gjelder å oppleve mål for seg selv, men steder der man står sammen om oppgaver.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
En bønn som understreker at forholdet til Gud ikke bare gjelder når man er i kirka, det omslutter hele livet, akkurat slik det livet du har er.
Gud er i livet ditt, i hverdagen din.
En bønn som understreker at det er I DAG vi lever, det er ikke i morgen livet skal skje. Det er NÅ.
En bønn som utfordrer oss til å stå sammen med mennesker over hele jord for at alle skal få sitt daglige brød.
En bønn som understreker at vi er avhengig av hverandre på denne jordkloden.
En bønn Jesus lærte oss og som er så fabelaktig at vi kan ha den med oss over alt, ta den frem i alle sammenhenger, til alle tider, og vite at Gud er der.
Fadervåret er kirkens gave til dere konfirmanter i dag. Ikke en gave som synes på gavebordet. Men en gave som du deler med 2,2 milliarder mennesker og som ingen kan ta fra deg.
Ævfosodhåsvoeobesgfetea.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar