Preken søndag 8. august i Flakstad kirke
Søndag 8.8.hadde jeg gudstjeneste i Flakstad kirke sammen med sokneprest Trond Gran. Jeg prekte og så delte vi ut nattverd sammen. Det er godt å være to sammen i slike tjenester. Barnebarna etter svigermor og svigerfar, Ingrid og Sverre Jusnes ,hadde treff denne helga, og mange var kommet for å være med på giudstjenesten, bra etter lang fest natta før!
Natt til søndag, etter festen, lå jeg å tenkte på prekenen, som var forberedet flere dager i forveien. Plutselig kom jeg på innskriften som står på gravstøttene til mine svigerforledre. " Alt av nåde". Det ble en sterk aktualisering til prekenen. Etter gudstjenesten var vi på kirkegården og hadde minnstund på gravene.......
.
Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6.kap ( v.66-69)
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Det budskap som Jesus kom med og som etter hvert ble den kristne religion har alltid vært omstridt. På Jesu tid var det uhørt at det kom en mann som sa han hadde de rette svarene på livets gåter. Enda mer omstridt var det at han sa han var Guds sønn. I sitt liv møtte Jesus både troende og tvilende og de som tok helt avstand fra ham.
Til og med blant de som hadde gått sammen med han i lang tid var det noen som trakk seg bort.
Å ha et ambivalent og tvilende syn på Jesus er ikke nytt for vår tid. Helt siden Jesus levde i Midt Østen har tro og tvil levd side om side i den kristne kirke, ja til og med side om side i hvert kristent menneskes liv.
Desto mer oppsiktsvekkende er svaret Peter gir når Jesus spør: ” Vil dere også gå bort?” For det virker ikke som Peter tviler en millimeter. Han svarer med sikkerhet og tyngde: ” Herre hvem skal vi går til? Du har det evige livs ord”.
Jesu spørsmål og Peters svar handler om de store livsspørsmålene, hva er meningen med livet, hvor skal jeg hente kraft til livet fra, hva er egentlig mitt livsinnhold, hvor går jeg når jeg dør, hvordan skal jeg manøvrere mellom alle tankene og oppgavene som livet gir meg?
Dette er evige spørsmål. Spørsmål som mennesker til alle tider har stilt seg. Til hverdags tenker vi kanskje ikke så mye over det. For de fleste av oss er livet fylt av dagens gjøremål, arbeid, familie, fritidsaktiviteter. Ofte går tiden så fort at vi ikke har tid til å tenke over de store spørsmålene. Og jeg tror det er slik det skal være, livet har vi fått til å leve, virke og skape, i det vokser livsinnholdet frem.
Men så kommer det tider i livet at de store spørsmålene trenger seg frem. Kanskje opplever vi å bli foreldre for første gang, eller vi opplever at livet tar en ny kurs fordi omgivelsene våre endrer seg, kanskje opplever vi at døden kommer og gjør livet annerledes, kanskje stopper sykdom våre planer, kanskje er det noe vi leser eller et menneske vi møter som får oss til å stanse og tenke: Hva er meningen med mitt liv, hvor kan jeg hente kraften til å fylle livet med det gode?
Peter er heldig. Svaret hans oser av trygghet og tillit: ”Du har det evige livs ord Jesus, jeg stoler på deg.” Jeg kjenner at jeg nesten blir litt misunnelig på Peter, tenk så godt det må være å finne noe som en er så sikker på!
Derfor blir jeg nysgjerrig på hva det er Peter har funnet, hva er det som er så spesielt med Jesus at Peter sier det han gjør?
Jeg tror det spesielle Jesus kom med, kan sammen fattes i et eneste ord. Ordet NÅDE. Peter opplevde at han gjennom det Jesus sier og er kan få leve det nådebaserte livet.
Som jøde har Peter sett hvor stor forskjell det er på det Jesus snakker om, og det som han har lært i synagogen og fra det gamle testamente. Peter har lært om en Gud lik den vi hørte lest om fra profeten Jesaja tidligere i gudstjenesten: En Gud som krever gjengjeld for det gode han gir mennesket, en Gud som lik vingårdseieren hugger ned de trærne som ikke bærer god frukt. En hevnens Gud.
Så møter Peter Jesus, og alle hans forestillinger snus på hodet. Jesus nytolker fortellingen om vingårdseieren, og i stedet for å hugge de dårlige trærne ned, gir han dem en ny sjanse. Den hevnens Gud som Peter har lært om erstattes av en nådig og kjærlig Gud. Dette er så sterkt at for Peter blir det livsviktig å tviholde på Jesus og hans ord, hans livstolkninger.
Svært mange mennesker også i vår tid er fanget av en livsforståelse og en gudsforståelse preget av redsel for ikke å strekke til. Og mye i dagens samfunn er med på å støtte oppunder slike tanker. Det er så mange krav som stilles til oss for at livet vårt skal være vellykket, krav som både går på det ytre, hvordan vi ser ut, og krav som går på hvordan vi skal få en god utdannelse og jobb, klare oss, mestre familielivet og helst være ressurspersoner i lokalmiljøet. Og den mest hensynsløse kravstilleren er kanskje oss selv. Vi tror gjerne at vi må være slik og slik for at vi skal fortjene det gode liv, og dette spiller jo reklamen også på. Hvor mange ganger har vi ikke hørt setningen. ”Fordi du fortjener det”?
Det er her NÅDEbegrepet fra Jesus kommer inn som det totalt annerledes. Jesus forteller Peter og oss alle, at det gode i livet får vi av nåde, av en raus Gud som vil oss det beste. Sanggruppen ” The real group” sier dette så fortreffelig i en av sine tekster: ”……it is not given because you deserve it, it is given by grace”.
Nåde er det motsatte av fortjeneste, nåde er det motsatte av krav, nåde er det som gis oss ufortjent og uten grenser.
For en befrielse det er i det nådebaserte livet! Der vi får hvile i troen på en Gud som omgis oss med kjærlighet og som alltid er der med sin tilgivelse.
Jeg vil peke på 4 områder som det nådebaserte livet har betydning for:
For det første: Peter fikk gjennom Jesus oppleve en Gud som han ikke trengte være redd for. Å fatte at Gud er en nådig Gud gir oss en stor frihet i vårt gudsforhold.
Dette er kanskje noe av kristendommens viktigste: Den Gud Jesus viser oss er en Gud som åpenbarer seg midt i det menneskelige, som tar i bruk det menneskelige for å ha kontakt med oss, som ikke er en Gud for himmelen, men for jorden, en Gud som kjenner alt det menneskelige.
Vi trenger ikke være redd for å tvile, ikke for å stille farlige spørsmål, vi kan på alle måter være de mennesker vi er uten å forestille oss. En nådig Gud gir oss frihet til å tegne vårt eget Gudsbilde, ta i bruk våre egne erfaringer og tro på dem.
For det andre: Når vi tro på en nådig Gud får det betydning for vårt forhold til andre mennesker. For slik Gud er skal vi også være: Fulle av nåde og raushet, fulle av tro på våre medmennesker. Når vi er trygge på at vi selv er godtatt og elsket slik vi er, får vi en trygghet i møte med andre. I et konkurransesamfunn som vårt er dette gode og nyttige korrektiv, og det understreker på en tydelig måte det kristne menneskesynet: Hvert menneske på jord er av uvurderlig verdi.
Dette menneskesynet gir støtte til all kamp for rettferdighet, likeverd, demokrati, barmhjertighet. En nådig Gud gir oss dyp respekt for alle mennesker.
For det tredje: Når vi tror på en nådig Gud får det betydning for vårt forhold til den skapte verden, til skaperverket i all sin mangfold. Vi er ikke satt til å herske over skaperverket, vi er satt til å forvalte det, til å ha respekt for livets lover og vite at skaperverket, jorda vi bor på, lufta, havet, dyrene, blomstene alt som lever har sin egenverdi og skal behandles med respekt og varsomhet. En nådig Gud gir oss frihet til å forvalte rett og gir oss ansvar for alt som lever.
For det fjerde: Det nådebaserte livet gir oss en dyp og ekte fred. Vi skal slippe å streve med å oppfylle Guds eller egne krav til livet, og kan i stedet få oppleve en sterk følelse av å være godtatt, ikke fordi vi fortjener det, men fordi Gud elsker oss.
I Karen Blixens novelle Babettes gjestebud går det igjen en setning som etter hvert blir oppsummeringen av den gudsforståelse som gjennomsyrer novellen: ”.Nåden og sannheten kysser hverandre.”
Peter hadde erfart at den Gud Jesus forkynte gav fred og håp til livet. Det ble sant for Peter fordi han erfarte det. Det ble nåde for Peter fordi det gav han frihet, både i forhold til Gud, medmennesker og seg selv.
En nådig Gud gir en fred som gir styrke gjennom alle våre levedager.
Jeg tror nøkkelen til et livsbejaende gudsforhold, til rause medmenneskelige forhold, til frihet og fred i forhold til seg selv ligger i å tro på nåden som prinsipp for livet.
Kanskje det var det Peter hadde forstått det, og derfor sa han:” Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”
Jeg begynte med å si at jeg nesten var misunnelig på Peter som hadde så sterk tro. Når vi kjenner Bibelen vet vi at Peter i høy grad også visste hva tvil og svik var. En nådig Gud tar i mot troende og tvilere, sikre og svikere. Igjen og igjen. Det er det nådebaserte livet.
Søndag 8.8.hadde jeg gudstjeneste i Flakstad kirke sammen med sokneprest Trond Gran. Jeg prekte og så delte vi ut nattverd sammen. Det er godt å være to sammen i slike tjenester. Barnebarna etter svigermor og svigerfar, Ingrid og Sverre Jusnes ,hadde treff denne helga, og mange var kommet for å være med på giudstjenesten, bra etter lang fest natta før!
Natt til søndag, etter festen, lå jeg å tenkte på prekenen, som var forberedet flere dager i forveien. Plutselig kom jeg på innskriften som står på gravstøttene til mine svigerforledre. " Alt av nåde". Det ble en sterk aktualisering til prekenen. Etter gudstjenesten var vi på kirkegården og hadde minnstund på gravene.......
.
Det står skrevet hos evangelisten Johannes i det 6.kap ( v.66-69)
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
Det budskap som Jesus kom med og som etter hvert ble den kristne religion har alltid vært omstridt. På Jesu tid var det uhørt at det kom en mann som sa han hadde de rette svarene på livets gåter. Enda mer omstridt var det at han sa han var Guds sønn. I sitt liv møtte Jesus både troende og tvilende og de som tok helt avstand fra ham.
Til og med blant de som hadde gått sammen med han i lang tid var det noen som trakk seg bort.
Å ha et ambivalent og tvilende syn på Jesus er ikke nytt for vår tid. Helt siden Jesus levde i Midt Østen har tro og tvil levd side om side i den kristne kirke, ja til og med side om side i hvert kristent menneskes liv.
Desto mer oppsiktsvekkende er svaret Peter gir når Jesus spør: ” Vil dere også gå bort?” For det virker ikke som Peter tviler en millimeter. Han svarer med sikkerhet og tyngde: ” Herre hvem skal vi går til? Du har det evige livs ord”.
Jesu spørsmål og Peters svar handler om de store livsspørsmålene, hva er meningen med livet, hvor skal jeg hente kraft til livet fra, hva er egentlig mitt livsinnhold, hvor går jeg når jeg dør, hvordan skal jeg manøvrere mellom alle tankene og oppgavene som livet gir meg?
Dette er evige spørsmål. Spørsmål som mennesker til alle tider har stilt seg. Til hverdags tenker vi kanskje ikke så mye over det. For de fleste av oss er livet fylt av dagens gjøremål, arbeid, familie, fritidsaktiviteter. Ofte går tiden så fort at vi ikke har tid til å tenke over de store spørsmålene. Og jeg tror det er slik det skal være, livet har vi fått til å leve, virke og skape, i det vokser livsinnholdet frem.
Men så kommer det tider i livet at de store spørsmålene trenger seg frem. Kanskje opplever vi å bli foreldre for første gang, eller vi opplever at livet tar en ny kurs fordi omgivelsene våre endrer seg, kanskje opplever vi at døden kommer og gjør livet annerledes, kanskje stopper sykdom våre planer, kanskje er det noe vi leser eller et menneske vi møter som får oss til å stanse og tenke: Hva er meningen med mitt liv, hvor kan jeg hente kraften til å fylle livet med det gode?
Peter er heldig. Svaret hans oser av trygghet og tillit: ”Du har det evige livs ord Jesus, jeg stoler på deg.” Jeg kjenner at jeg nesten blir litt misunnelig på Peter, tenk så godt det må være å finne noe som en er så sikker på!
Derfor blir jeg nysgjerrig på hva det er Peter har funnet, hva er det som er så spesielt med Jesus at Peter sier det han gjør?
Jeg tror det spesielle Jesus kom med, kan sammen fattes i et eneste ord. Ordet NÅDE. Peter opplevde at han gjennom det Jesus sier og er kan få leve det nådebaserte livet.
Som jøde har Peter sett hvor stor forskjell det er på det Jesus snakker om, og det som han har lært i synagogen og fra det gamle testamente. Peter har lært om en Gud lik den vi hørte lest om fra profeten Jesaja tidligere i gudstjenesten: En Gud som krever gjengjeld for det gode han gir mennesket, en Gud som lik vingårdseieren hugger ned de trærne som ikke bærer god frukt. En hevnens Gud.
Så møter Peter Jesus, og alle hans forestillinger snus på hodet. Jesus nytolker fortellingen om vingårdseieren, og i stedet for å hugge de dårlige trærne ned, gir han dem en ny sjanse. Den hevnens Gud som Peter har lært om erstattes av en nådig og kjærlig Gud. Dette er så sterkt at for Peter blir det livsviktig å tviholde på Jesus og hans ord, hans livstolkninger.
Svært mange mennesker også i vår tid er fanget av en livsforståelse og en gudsforståelse preget av redsel for ikke å strekke til. Og mye i dagens samfunn er med på å støtte oppunder slike tanker. Det er så mange krav som stilles til oss for at livet vårt skal være vellykket, krav som både går på det ytre, hvordan vi ser ut, og krav som går på hvordan vi skal få en god utdannelse og jobb, klare oss, mestre familielivet og helst være ressurspersoner i lokalmiljøet. Og den mest hensynsløse kravstilleren er kanskje oss selv. Vi tror gjerne at vi må være slik og slik for at vi skal fortjene det gode liv, og dette spiller jo reklamen også på. Hvor mange ganger har vi ikke hørt setningen. ”Fordi du fortjener det”?
Det er her NÅDEbegrepet fra Jesus kommer inn som det totalt annerledes. Jesus forteller Peter og oss alle, at det gode i livet får vi av nåde, av en raus Gud som vil oss det beste. Sanggruppen ” The real group” sier dette så fortreffelig i en av sine tekster: ”……it is not given because you deserve it, it is given by grace”.
Nåde er det motsatte av fortjeneste, nåde er det motsatte av krav, nåde er det som gis oss ufortjent og uten grenser.
For en befrielse det er i det nådebaserte livet! Der vi får hvile i troen på en Gud som omgis oss med kjærlighet og som alltid er der med sin tilgivelse.
Jeg vil peke på 4 områder som det nådebaserte livet har betydning for:
For det første: Peter fikk gjennom Jesus oppleve en Gud som han ikke trengte være redd for. Å fatte at Gud er en nådig Gud gir oss en stor frihet i vårt gudsforhold.
Dette er kanskje noe av kristendommens viktigste: Den Gud Jesus viser oss er en Gud som åpenbarer seg midt i det menneskelige, som tar i bruk det menneskelige for å ha kontakt med oss, som ikke er en Gud for himmelen, men for jorden, en Gud som kjenner alt det menneskelige.
Vi trenger ikke være redd for å tvile, ikke for å stille farlige spørsmål, vi kan på alle måter være de mennesker vi er uten å forestille oss. En nådig Gud gir oss frihet til å tegne vårt eget Gudsbilde, ta i bruk våre egne erfaringer og tro på dem.
For det andre: Når vi tro på en nådig Gud får det betydning for vårt forhold til andre mennesker. For slik Gud er skal vi også være: Fulle av nåde og raushet, fulle av tro på våre medmennesker. Når vi er trygge på at vi selv er godtatt og elsket slik vi er, får vi en trygghet i møte med andre. I et konkurransesamfunn som vårt er dette gode og nyttige korrektiv, og det understreker på en tydelig måte det kristne menneskesynet: Hvert menneske på jord er av uvurderlig verdi.
Dette menneskesynet gir støtte til all kamp for rettferdighet, likeverd, demokrati, barmhjertighet. En nådig Gud gir oss dyp respekt for alle mennesker.
For det tredje: Når vi tror på en nådig Gud får det betydning for vårt forhold til den skapte verden, til skaperverket i all sin mangfold. Vi er ikke satt til å herske over skaperverket, vi er satt til å forvalte det, til å ha respekt for livets lover og vite at skaperverket, jorda vi bor på, lufta, havet, dyrene, blomstene alt som lever har sin egenverdi og skal behandles med respekt og varsomhet. En nådig Gud gir oss frihet til å forvalte rett og gir oss ansvar for alt som lever.
For det fjerde: Det nådebaserte livet gir oss en dyp og ekte fred. Vi skal slippe å streve med å oppfylle Guds eller egne krav til livet, og kan i stedet få oppleve en sterk følelse av å være godtatt, ikke fordi vi fortjener det, men fordi Gud elsker oss.
I Karen Blixens novelle Babettes gjestebud går det igjen en setning som etter hvert blir oppsummeringen av den gudsforståelse som gjennomsyrer novellen: ”.Nåden og sannheten kysser hverandre.”
Peter hadde erfart at den Gud Jesus forkynte gav fred og håp til livet. Det ble sant for Peter fordi han erfarte det. Det ble nåde for Peter fordi det gav han frihet, både i forhold til Gud, medmennesker og seg selv.
En nådig Gud gir en fred som gir styrke gjennom alle våre levedager.
Jeg tror nøkkelen til et livsbejaende gudsforhold, til rause medmenneskelige forhold, til frihet og fred i forhold til seg selv ligger i å tro på nåden som prinsipp for livet.
Kanskje det var det Peter hadde forstått det, og derfor sa han:” Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”
Jeg begynte med å si at jeg nesten var misunnelig på Peter som hadde så sterk tro. Når vi kjenner Bibelen vet vi at Peter i høy grad også visste hva tvil og svik var. En nådig Gud tar i mot troende og tvilere, sikre og svikere. Igjen og igjen. Det er det nådebaserte livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar